Egenandel ved fri rettshjelp — slik regnes den ut

Det offentlige fastsetter hvert år en salærsats som brukes til å beregne både hva juristen får utbetalt fra staten, og hva du som klient skal betale i egenandel. Satsen oppdateres årlig og publiseres av Statsforvalteren.

Dette er en nøkkeltallstørrelse. All beregning av fri rettshjelp tar utgangspunkt i den.

For hjelp utenfor domstolen — typisk rådgivning, brev til motpart, klager til forvaltningen — er hovedregelen at egenandelen tilsvarer én ganger salærsatsen. I praksis betyr det at du betaler ett fast, lavt beløp uavhengig av hvor mange timer juristen faktisk bruker.

Det er en svært gunstig ordning: en sak som ellers ville kostet titusener av kroner, koster deg én sats.

Når saken går til retten, beregnes egenandelen som en fast prosentandel av kostnadene, men aldri mer enn et bestemt antall ganger salærsatsen. Det betyr at det er et tak — uavhengig av hvor lang og dyr rettssaken blir.

Sammenlignet med ordinære advokatkostnader for en hovedforhandling er dette dramatisk billigere. For mange er det forskjellen på å føre saken eller ikke.

Tre situasjoner gir fritak fra egenandel: svært lav bruttoinntekt, saker uten behovsprøving (for eksempel barnevernssaker), og særlige tilfeller etter konkret vurdering.

Mottar du sosialhjelp eller står helt uten inntekt, dekkes alt — du betaler ingenting.

Eksempel 1: En enslig forelder med moderat inntekt søker bistand i en barnefordelingssak utenfor retten. Egenandel: én salærsats. Total kostnad uavhengig av timer brukt.

Eksempel 2: Samme person må føre saken for retten. Egenandel: en fast prosentandel av kostnadene, men maksimalt et bestemt antall salærsatser.

Eksempel 3: En person uten inntekt får hjelp i klage på uføretrygd. Egenandel: 0 kroner.

De eksakte beløpene oppdateres årlig av Statsforvalteren — jeg gjør den nøyaktige beregningen for din situasjon i førstedrøftingen.